I tillegg til at det blir penere rundt deg tjener du faktisk på å være snill og omtenksom mot menneskene rundt deg. Godhet sprer seg nemlig som ringer i vann.
Tenk deg følgende situasjon: Du står foran parkeringsautomaten og fomler i alle lommer etter småpenger til å legge på p-automaten. Du banner stille i det det går opp for deg at du vil komme for sent til møtet ditt fordi du først må bort i kiosken for å veksle. Så blir du oppmerksom på en kvinne bak deg som står og småtripper. Du forbereder deg på sure miner fra en annen travel person som sikkert synes du har somlet nok. Isteden holder hun opp en lapp mens hun ser på deg og smiler. – Ta denne. Det er over en time igjen av parkeringstiden. – Men... sier du forfjamset. – Jeg har ikke noe å betale deg med. Kvinnen bare smiler. – Helt i orden. Jeg trenger den jo ikke likevel. Hun gir deg lappen og går, og du rekker akkurat å rope takk før hun setter seg i bilen og kjører med et vink og et smil.
SNILLHET LØNNER SEG
Den snille kvinnen som ga deg parkeringslappen, som hun likevel ikke hadde bruk for, gjorde noe mye viktigere enn å spare deg for noen småpenger. For hva tror du denne sjenerøse gesten gjør med deg? Etter all sannsynlighet blir du glad. I hvert fall mer glad enn før du fikk lappen. Så når du løper for å rekke møtet ditt er det sikkert med litt mindre ubehagelig stress enn om du ikke hadde truffet dette snille mennesket. Fordi du er i positiv stemning unngår du å slenge døra i ansiktet på han som kommer bak deg. Rett og slett fordi den gode stemningen gjør deg vennligere innstilt til omgivelsene. Kvinnens bonus er at også hun kjenner glede ved denne gesten, selv om hun ikke har noen målbar vinning av å gi bort en billett hun har betalt for. Men det holder med selve gleden over å være sjenerøs, fordi den gjør henne rikere. Så enkelt er det faktisk å få snillhet og litt ekstra omtanke til å spre seg som ringer i vann. Den svenske professoren Stefan Einhorn, som også er overlege ved Radium hospitalet og leder av etikkrådet ved Karolinska Insitutet i Stockholm, har skrevet boken Kunsten å være snill. Boken er en korrigerende motvekt til alle selvrealiseringsbøkene der fokus er meg, meg selv og så meg selv. Kjernen i Einhorns enkle snillhetsfilosofi er at det å være snill og omtenksom gagner både andre og deg selv, at det er viktige egenskaper for fremgang og personlig utvikling. Hans enkle postulat er at når du er sjenerøs med andre, det vil si når du utfører en handling uten å kreve noe tilbake, vil andre være sjenerøse tilbake. Det å gjøre gode gjerninger utløser dessuten gode signaler i hjernens nytelsessenter. Det gjør oss med andre ord godt fysisk og mentalt å være sjenerøse mot andre. I tillegg viser vitenskapen at vi presterer bedre både privat og på jobb når dette senteret i hjernen stimuleres.
ETISK INTELLIGENS
Vi skiller vanligvis mellom vanlig intelligens, IQ, som er et mål på evne til analytisk tenking, og emosjonell intelligens, EQ, som sier noe om vår evne til å håndtere en situasjon følelsesmessig. I Kunsten å være snill lanseres en tredje form for intelligens, den etiske. Etisk IQ dreier seg om hvordan du forholder deg til dine medmennesker og omverdenen. En god etisk handling kan kreve både klokhet, integritet og mot, særlig når det innebærer at du må ta tøffe eller ubehagelige beslutninger. La oss si at en av naboene dine, en ungkar som etter hvert er blitt en god husvenn, alltid lukter stram svette. Vil det være snilt å si det til ham, selvfølgelig på en så diskré måte som mulig? Eller er det snillere å la være å sette naboen i en slik forlegenhet? Etisk intelligens handler om hvordan vi takler små og store hverdagsdilemmaer, det vil si handlinger som innebærer både noe godt og noe dårlig. Sier du for eksempel ja til å være med på årets dugnad i nabolaget, sier du kanskje samtidig nei til å overvære fotballkampen til datteren din. Sier du ja til å hjelpe den gamle naboen med å bære inn varene, betyr det kanskje at du ikke rekker å lage ferdig middag før ungene skal på trening. Hva er riktig?
SNILL PÅ JOBB GIR SUKSESS
Privat er det ingen tvil om at det å vise omsorg, godhet og omtanke for andre er et skritt i retning av et godt liv. En vennlig innstilling vil i de fleste sammenhenger gi grobunn for samarbeid og dialog. Også i jobbsammenheng er det gode grunner for å være sjenerøs, enten du er sjef eller gjennomsnittlig arbeidstaker. Hvem tror du får de mest lojale og innsatsvillige medarbeiderne; sjefen som klapper seg selv på brystet på ledermøtet og skryter av alt han har klart å oppnå siste kvartal, eller sjefen som deler æren med sine mange dyktige medarbeidere? I siste eksempel får begge parter bonus; den ansatte som blir satt pris på går hjem med stolt hjerte og en vennlig innstilling overfor omgivelsene, mens sjefen føler glede over å ha ansatte som viser ham tillit og respekt. I neste runde vil han kunne glede seg over ansatte som både våger mer og strekker seg lenger. På samme måte kan naboer og nabolag oppnå positivt fellesskap ved å være snille og sjenerøse overfor hverandre. Små gester som å stikke innom og høre hvordan det står til med den enslige naboen eller koste snøen av bilen hans med det samme du likevel er i gang med din egen. Fordelene du høster ved å være snill og omtenksom fremfor egoistisk og selvhevdende er at de rundt deg også blir vennlig innstilt til deg.
SNILLHET KREVER KLOKSKAP
Vi kan, uten for store protester, fastslå at vi lever i et svært egoistisk samfunn. What´s in it for me er mantra for mange, og med største selvfølge stiller vi oss selv foran andre. For å snu på det kan vi bruke et annet munnhell; Som man reder ligger man. Er du snill med andre, vil andre være snille mot deg. Selvfølgelig finnes det eksempler på mennesker som er blitt utnyttet for sin godhet. Fordelen er, ifølge Einhorns snillhetsfilosofi, at det tross alt er handlingen som teller, ikke tanken. Selv om du viser sjenerøsitet av egoistiske årsaker, som at i år klipper jeg hekken for naboen, så kan jeg be ham passe katten mens jeg er på ferie, så oppnår du det samme: Å spre godhet og glede ved din sjenerøsitet. Og dumsnill er du ikke før du lar andre utnytte snillheten din. Ordet snill blir i dag ofte forbundet med det å være lett å lede, svak, underdanig, føyelig og dumsnill. Isteden bør vi hente fram den norrøne betydningen av ordet, snjallr, som betyr rask, dyktig, klok og god. Så neste gang du har valget mellom å passe dine egne saker eller glede andre ved å strekke ut en hånd, skal du vite at ved å velge det siste er du både klok og god. Og akkurat i det øyeblikket du gir et annet menneske litt sjenerøs omtanke, har du samtidig satt i gang en positiv kjedereaksjon av gode gjerninger. Ingen tvil om at det er lurt å være snill!
